Vi trenger en bred badeaksjon
Det har ikke blitt bygget et nytt offentlig bad i Oslo siden 1983, samtidig har vi blitt 200.000 flere innbyggere. Oslo er ikke den eneste kommunen med en negativ utvikling, men ingen andre er i nærheten av å være like dårlige som oss. Vi har den suverent laveste svømmehalldekningen i landet.
En rapport skrevet på bestilling fra Bymiljøetaten slaktet i fjor sommer svømmetilbudet i Oslo og beskrev situasjonen som prekær. Svømmeundervisningen i Oslo ble beskrevet som” alarmerende dårlig.” Etter å ha styrt byen i de siste 17 årene, bærer Høyrebyrådet mye av ansvaret for den graverende situasjonen.
Forrige uke vedtok bystyret «Bademeldingen». Meldingens overordnede intensjon er en forbedring og styrking av badesituasjonen i Oslo. Det er bra, men intensjoner må også omsettes i handling.
Bademeldingen slår fast at antallet obligatoriske svømmetimer skal dobles, noe som innebærer at Osloelevene nå skal få 20 timer svømmeundervisning på skolen. Dette er et skritt i riktig retning, men det er fremdeles under halvparten av det Norges Svømmeforbud mener er et minimum. Samtidig sender skolebyråden alt nå signaler om at økningen neppe vil være på plass til neste skoleår. Både før og etter doblingen er på plass vil det kreve stor innsats utenfor skoletiden for å sikre at barna våre lærer seg å svømme.
Foreldrene både har og tar et ansvar, men kommunen plikter å gjøre sitt for at det er mulig for alle å ta dette ansvaret. En forutsetning er at det bygges nok svømmehaller. Byrådet ynder å fremstille det som at det ikke er antallet bassenger som er problemet, men selvfølgelig er det ikke tilfeldig at Oslo både har den dårligste svømmehalldekningen og de minst svømmedyktige barna i landet. Samtidig må prisene ligge på et nivå som gjør det mulig for alle å benytte seg av tilbudet. Det fordrer at det bygges kommunal regi. Et besøk i nyåpnede Røa-bad vil koste en familie på fire 1000 kr, for det store flertallet er dette selvfølgelig ikke et alternativ.
For mange foreldre vil heller ikke flere svømmehaller være nok, da de ikke kan svømme selv. For å sikre disse familiene et rimelig alternativ private løsninger, må vi slutte opp om og styrke de frivillige organisasjonene som gir et slikt tilbud. Frivilligheten må ikke tas for gitt, og jeg vil oppfordre Byråd Bjercke (V) til å prioritere disse organisasjonene når neste års midler skal fordeles.
La oss sette i gang en badeaksjon sammen. Vi trenger både skolen, foreldrene og frivilligheten, om vi skal klare å sikre alle Oslos barn grunnleggende svømmeferdigheter