Opplæringstilbudet for nyankomne elever og barrierene som hindrer dem i fullføring av videregående opplæring.
Privat forslag fra Ubah Aden som uavhengig representant- Oslo bystyre
Minoritetsspråklig ungdom med kort botid i Norge (16-20) er en sammensatt elevgruppe. De kom til Norge sent i skoleløpet og i en alder som gjør dem at de faller mellom motstridende regelverk. De blir for gamle til å begynne på ordinær ungdomsskole, og for unge til å være med i voksenopplæringen dermed mottar de grunnskoletilbud ved tre videregående skoler i Oslo.
Den faglige progresjonen av disse ungdommene er svær ulik. Noen har lite eller ingen skolebakgrunn fra før mens andre har litt mer formell utdanning. Dermed er det stor variasjon i alt fra tidligere skolebakgrunn, realistisk forventninger til egen utdannelse og selvinnsikt, og ikke minst motivasjon. Fellestrekket for mange av dem er at de kom fra krigsherjede områder, har opplevd en del traumer og har drømmer å hige etter. En god del av disse elevene er enslige mindreårige og bor i institusjoner.
Dagens praksis er at disse uansett utdanning- og helsebakgrunn når de blir bosatt i Oslo kommune og har hatt språkopplæring, blir de testet av inntakskontoret i henhold til deres skolenivå, og ut ifra vurdering basert på test plasseres de i tre forskjellige nivåer. De med uten skolebakgrunn havner i nivå 3 som tilsvarer 8. trinn. De med litt skolebakgrunn havner i nivå 2 som tilsvarer 9. trinn, og de med litt mer skolebakgrunn vil være på nivå 1, som tilsvarer 10. trinn.
Etter ett til tre år fullfører de grunnskolen, noe som gir dem rett til å søke på videregående skoler, uavhengig av om de har bestått fagene eller ikke. Mange av disse elevene klarer ikke å fullføre det første året på videregående skole. Det er selvforklarende at en analfabet med bare 1-3 skoleår er ikke godt nok rustet for å fullføre videregående eller for å komme seg inn i det formelle arbeidsmarkedet. Mange trekkes lett mot belastede grupper fordi de har et svakt nettverk og støtteapparat rundt seg, og risikoen for å `falle utenfor `er derfor stor. Mens andre, spesielt jenter, gifter seg tidlig for å være sikret økonomisk trygghet gjennom NAV.
Denne elevgruppen er svært ressurskrevende, og på administrativt og politisk hold blir de behandlet som vanlige elever. Mens det de trenger er svært mye tilrettelagt opplæring på det nivået hver enkelt befinner seg. Konsekvensen av tilbudet de får i dag, er at de fleste verken blir godt nok rustet for å fullføre videregående opplæringen eller for å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Mange av disse elevene er i en livssituasjon hvor økonomisk selvberging er viktigere enn utdannelse. Samtidig er kvalifisering viktig for å kunne lykkes med arbeidslivet. En kombinasjon av skole og jobb kan således være en mer effektiv og fornuftig løsning.

Forslag til vedtak:

1. Bystyret ber byrådet legge frem et kunnskapsgrunnlag som forklarer de pedagogiske og sosiale utfordringene disse elevene møter i det norske utdanningssystemet. Og hva kan gjøres for å gjøre dem i stand til å fullføre videregående skole og bli økonomisk uavhengige?
2. Bystyret ber byrådet komme med en plan som sikrer at disse elevene får en tidlig innføring av arbeidslivet i praksis mens de går på grunnskolen. Det vil si kombinasjon av skole og praksis/jobb.
3. Hvor stor prosentandel av frafallsstatistikken de siste 5 årene utgjør denne elevgruppen?
4. Bystyret ber byrådet kartlegge hvor mye tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring brukes i undervisningen når eleven ikke har fått noe særlig utbytte av språkopplæringen verken på grunn av helseproblemer eller andre lærevansker og vedkommende ikke kan engelsk?