Oslo Aps fremste kultur- og utdanningspolitiker Ubah Aden forteller Avisa Oslo om kampen for at hennes egen sønn skulle få spesialundervisning. Som skolerådgiver og skolepolitiker kjenner Aden systemet inn og ut. Hun visste hva sønnen trengte.
Likevel tok det tre år før sønnen, som har dyspraksi og dysleksi, fikk plass på en av Oslos byomfattende spesialskoler. Aden forteller om en svært utmattende og langvarig prosess.
Møtene var mange. Og Aden måtte koordinere skolen, helsetjenesten og logopeden. Hvis en av dem ikke kunne, måtte Aden ringe fram og tilbake mellom partene få et nytt tidspunkt på plass og kaste rundt på sine eget liv. Alt sammen skjedde ved siden å være mor, politiker og arbeidstaker.
– Hvordan var det?
– Veldig tøft. Og det hadde vært enda verre for dem som ikke kan språket og systemet. Da er det barna som taper. Sånn burde det ikke være, sier Ubah Aden til Avisa Oslo.
Stor gjennomgang – Bakgrunnen for intervjuet er som følger:
Kommunen skal i gang med en omfattende kartlegging av Oslos  spesialskoletilbud.
På tide, mener Ap- olitikeren Aden. Per nå er Oslos spesialundervisning organisert etter et bystyrevedtak fra 2009. Tretten år har gått, nye verktøy har kommet til og igjen bidratt til at flere med behov for tilpasset undervisning oppdages.
Og Aden er svært opptatt av at disse skal få en best mulig oppfølging. På den måten håper hun at både vold i skolen, arbeidsløshet, kriminalitet og utenforskap kan forebygges.
– Det er mange forskjellige grunner til at barn har det vanskelig på skolen. Det kan være psykiske
utfordringer, lærevansker, dårlig selvbilde, konflikter i hjemmet … Hvis vi ikke er gode nok til å kartlegge tidlig og finner årsaken til at barn sliter og heller ikke får hjulpet dem der og da, forsvinner ikke problemet. Det går videre til den neste skolen og ut i voksenlivet, sier Ap-politikeren Aden.

– Tror du at det trengs en større satsing på spesialskole i Oslo?
– Det vil gjennomgangen vise, svarer Ap-politiker Ubah Aden på spørsmålet fra Avisa Oslo.
Vil ha tabuet til livs Aden har selv dysleksi. Hun er født i Somalia, og sier at hun ikke kjente til hva dysleksi er før hun selv var voksen.
Før den gang, trodde hun at dysleksi var en måte å stemple folk som dumme på. Hun brukte lang tid på å kjempe mot det hun oppfattet som et negativt stempel.
– Først da faglæreren vår var dyslektiker, skjønte jeg at dysleksi var en tilstand, sier Aden om sin egen opplevelse.
Aden tror mange innvandrermiljøer deler den oppfatningen hun selv en gang hadde av lærevansker. Nå vil hun tabuet til livs.
– Vi vet at mange barn ikke får det tilbudet de skal ha – enten fordi systemet ikke er godt nok til at lærevanskene blir fanget opp eller fordi foreldrene takker nei til utredning, sier Ubah Aden, som har personlige erfaringer med dette som skolerådgiver.
Ber folk ta kontakt Ubah Aden ser fram til å få framlagt den teoretiske kunnskapen Oslo kommunes fagavdelinger nå skal innhente.
Men hun vil også gjerne ha mest mulig innspill fra familier som har erfaringer med systemet.
– Summen av det kan forbedre systemet, sier Aden, og kommer med en oppfordring til folk som leser denne saken.

– Om du er forelder, lærer eller ansatt en organisasjon som jobber med systemet: Ta kontakt med meg.
Jeg ønsker innspill fra Oslo-folk. Fortell meg hva som fungerer bra, og hva som ikke fungerer bra.
Én gruppe Aden er særlig opptatt av å komme i kontakt med, er menneskene bak voldstallene i Oslo-
skolen. Fra 2016 til 2019 økte tallet på rapporterte volds- og trusselhendelser fra 1.940 til 4.840, slik tidligere omtalt av Dagsavisen.
– Jeg vil gjerne vite bakgrunnsårsakene og historiene bak tallene. Kan det ha vært sånn at disse
barna og ungdommene har hatt behov som ikke har blitt fulgt opp, spør Aden.
– Vi må ikke bare lene oss på tallene. Vi må vite hvorfor denne volden skjer, understreker Aden, som mistenker en sammenheng mellom voldstallene og uoppdagede problemer de aktuelle elevene sliter med.

Innlegget ble første gang publisert i Avisa Oslo 23. mai 2022