Klanutrensingen i LasAnod tar livet av Somalilands narrativ som et fredelig sted

Siden 6. februar har det vært dødelige sammenstøt mellom Somalilands styrker og lokale militser fra Dhulbahante-klanen i byen LasAnod i Somaliland. Sammenstøtene brøt ut da en kjent politiker Abdifatah Hadrawi fra Dhulbahante-klanen ble drept i LasAnod i slutten av desember i fjor. I flere år har det vært målrettede attentater mot Dhulbahante-klanen, hvor over 200 fremtredende borgere som politikere, forretningsmenn og tradisjonelle ledere har blitt myrdet uten forsøk fra myndighetene på å forhindre eller etterforske drapene.
Drapet på politikeren Hadrawi utløste spontane demonstrasjoner i LasAnod mot usikkerheten og frykten befolkningen opplever under Somalilands administrasjon. Dette eskalerte til at Somalilands tropper som kontrollerte byen begynte å skyte på demonstrantene. Rundt 20 hovedsakelig unge mennesker ble drept og flere såret. Drapet på disse demonstrantene og en spent politisk situasjon i LasAnod er resultatet av denne pågående fastlåste konflikten i Somaliland.
For å dempe konflikten har Dhulbahante-klanen nedsatt en komité som diskuterer LasAnods fremtid. Komiteen la frem en 12-punktserklæring i januar i år. Et av kravene var tilbaketrekning av Somalilands styrker fra alle SSC-territorier, og en oppfordring til Somalias føderale regjering om å administrere disse territoriene direkte inntil de kan bli en del av føderasjonen. Dhulbahantes erklæring om at SSC ikke er en del av Somaliland og at de ønsker en egen stat innenfor Somalias føderale system var ikke godt likt av Somaliland. Resultatet ble en intensivering av kampene.
Konflikten om Sool-regionen går tilbake til 1990-tallet, da Somalia brøt ut i borgerkrig, og klanbaserte militser tok kontroll over forskjellige deler av landet. I 1998 erklærte Puntland seg selv som en autonom stat, og hevdet myndighet over Sool-regionen (SSC), som en del av dets tradisjonelle territorium. Somaliland kunngjorde også sin løsrivelse fra Somalia på samme tid, og motarbeidet Puntlands påstander og forsøkte å få kontroll over de omstridte regionene. Det har vært sporadiske sammenstøt opp gjennom årene, da begge sider har anklaget hverandre for invasjon. LasAnod var en del av Puntland frem til 2007, men et sammenstøt mellom Somaliland og Puntland resulterte i at Puntland tapte krigen og at LasAnod ble underlagt Somaliland. Men i desember 2022 mistet Somaliland styringsmakten over LasAnod til Dhulbahante-klanen og prøver nå å ta den tilbake med militær makt. Derfor fortsetter krigen og dialog er mangelvare. Men spenningen i SSC-regionen handler ikke bare om den omstridte grensen mellom Somaliland og Puntland, men også om politiske og økonomiske dilemmaer.
Situasjonen i LasAnod er nå så alvorlig at Somalias internasjonale partnere har uttrykt bekymring for volden gjentatte ganger, samt oppfordret til mer humanitær bistand. Kampene i LasAnod resulterte i hundrevis av dødsfall og tusenvis av mennesker som flyktet fra sammenstøtene. Mange har behov for livreddende støtte og sikkerhet i et område som fra før var sterkt påvirket av en tørke.
Somaliland fikk massiv fordømmelse og kritikk fra flere hold for ikke å stoppe krigen, eller bry seg om livene til uskyldige mennesker. Dhulbahantes forhandlingskort er at Somalilands styrker skal trekkes tilbake fra SSC-områdene, mens Somaliland er motvillige til å imøtekomme dette ønsket og stoppe krigen. Tilliten mellom de to sidene har brutt fullstendig sammen. Alle sider snakker forbi hverandre og det er risiko for ytterligere eskalering.
Årsaken til at Somaliland ikke etterkommer oppfordringene om å stoppe krigen er sammensatt. LasAnod er en viktig strategisk region for Somalilands anerkjennelse politisk, økonomisk og symbolsk. Hvis de mister denne regionen, mister de også muligheten til å bli anerkjent som et selvstendig land. Innbyggerne i denne regionen er Dhulbahante-klanen som Somaliland har terrorisert i årevis, og de klarer ikke å vinne over militsene til tross for de økonomiske muskler og militær kapasitet Somaliland har bygget opp i løpet av de siste 30 årene med lobbyvirksomhet for anerkjennelse. Somalilands president Muse Bihi er en tidligere offiser, og var en del av opprørsgruppen som kjempet mot militærregjeringen til Siad Barre på 1980-tallet og utløste borgerkrigen. Hans militære bakgrunn og holdningen om at alt kan erobres med makt kan også være noe av grunnen til at han ikke vil stoppe krigen før han vinner.
Somalias president, Hassan Sheikh Mohamud, har møtt kritikk fra både somaliere og Somalias partnere på grunn av taushet om konflikten i LasAnod og drapene på de uskyldige menneskene han er president for. Stillheten hans er ammunisjon for Muse Bihi til å fortsette krigen.
Den eneste veien ut for en løsning og sameksistens er dialog og ikke makt, og siden Somaliland er uvillige til dialog og vi ikke kan fortsette å være vitne til at flere liv går tapt i denne konflikten, er det nødvendig å bruke alle nødvendige sanksjoner som f.eks. å fryse alle bilaterale avtaler og samarbeidsprosjekter i Somaliland. På den måten kan de ikke la være å sitte ved forhandlingsbordet.

 Innlegget ble først publisert på Klassekampen 

https://klassekampen.no/utgave/2023-04-24/debatt-somaliland-ma-tvinges-til-forhandlingsbordet