Kjære Anniken Huitfeldt: Glem ikke den afrikanske diaspora!
Som diaspora har man lengsel og engasjement knyttet til området man kommer fra. Dette må ikke glemmes i utenrikspolitikken.
I desember 2022 var det toppmøte i Washington DC mellom USA og ledere i Afrika. Målet var økt samarbeid om felles globale interesser og styrking av forholdet mellom det afrikanske kontinentet og USA. Afrika vil forme fremtiden: Ikke bare fremtiden til afrikanere, men verden. Rett etter møtet dro visepresident Kamala Harris på en ukelang reise til Afrika. Det samme gjorde Frankrikes president Emmanuel Micron. Etter møtet opprettet president Joe Biden et eget råd for afrikansk diasporaengasjement i USA. Lanseringen av dette nettverket ble møtt med entusiasme.
Nød lærer naken kvinne å spinne. Det som tvinger Vesten nærmere Afrika som samarbeidspartner, er Kinas økende engasjement og interesse for kontinentet. I løpet av de siste ti årene har Kinas innflytelse i Afrika vokst betraktelig, mens vestlig innflytelse har flatet ut. Det gir økonomisk og politisk mening for Kina å investere tungt i Afrika. Blant annet har de gjort dette gjennom Belt and Road Initiative, lansert i 2013, der en stor andel av prosjektene er lokalisert i afrikanske land.
Prosjektene spenner fra infrastrukturinvesteringer til økonomisk og teknisk bistand. Kina bistår med hjelp til det afrikanske kontinentet i en tid med stor urbanisering, demografisk utvikling, og hvor investering i infrastruktur, utdanning, helsetjenester og jobber er sårt tiltrengt.
Diasporasamfunn kan spille en viktig rolle i utvikling og gjenoppbygging av hjemlandet, gjennom investering, kunnskaps- og kompetanseoverføring og kulturell utveksling. Å utnytte ressursene som finnes i diasporasamfunn bedre, kan bidra til å skape en lysere fremtid for hjemlandet.
I mars uttalte utenriksminister Anniken Huitfeldt at Utenriksdepartementet (UD) er i gang med arbeidet med en ny Afrika-strategi. UD og Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) arrangerte til innspillsmøte og ble møtt med kritikk da diaspora med afrikansk bakgrunn ikke ble invitert.
Jeg tør påstå at ordet diaspora var ukjent i bistandspolitikken før den andre regjeringen til Jens Stoltenberg. Utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Heikki Holmås understreket verdien og nytten av å samarbeide med diasporaen for gjenoppbygging av land. Etter at Erna Solberg tok over regjeringsmakten, ble mottakerlandene for bistand redusert og delt inn i grupper og diaspora-begrepet ble fremmedgjort.
Da det ble utarbeidet en ny Somalia-strategi var ikke norsk-somaliere informert om dette arbeidet. Mange norsk-somaliere har tett kontakt med myndighetene i hjemlandet. Gjennom denne kontakten får man innsikt i hvilke norske frivillige organisasjoner som yter god bistand og hvilke som kanskje ikke gjør det. Det var gjennom dette nettverket jeg først ble oppmerksom på arbeidet med Somalia-strategien. Jeg ble spurt om hvordan i all verden godt voksne norske menn som sitter på fine kontorer i Nairobi uten bakkekontakt, skal fortelle hva somaliske kvinner og barn trenger i et patriarkalsk, islamisert og krigersk samfunn? Jeg kunne ikke svare annet enn at det ikke var mitt parti som styrte landet. Jeg håper Anniken Huitfeldt kan unngå samme tabben.
I 2017 opplevde Somalia nok en hungersnødkatastrofe. Før dette hadde jeg etablert et nettverk, Somali-Forum, mellom norske somaliere som var engasjert i eller jobbet med bistandspolitikk og de norske frivillige organisasjonene som jobbet i Somalia. Vi møttes månedlig, utvekslet erfaringer og oppdaterte hverandre om hverandres arbeid. Det var et nettverk rikt på erfaring, og organisasjoner som Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og ADRA deltok. I et av forummøte møtte vi en delegasjon fra Redd Barna i Øst-Afrika som var på besøk og informerte oss om hvor alvorlig hungersnødkatastrofen var i Somalia. Det gjorde inntrykk. Vi skrev en felles pressemelding om krisen, noe som skapte interesse i somalisk diaspora. Vi arrangerte en landsdekkende innsamlingsaksjon og i løpet av 4 timer samlet vi inn over én million kroner. Dette viser slagkraften og engasjementet i diasporaen og hva den bidrar med til hjemlandene.
I Norge har vi ikke et offentlig organ som representerer norsk-afrikanere. Jeg håper regjeringen følger eksempelet fra USA og etablerer et eget diasporaråd for Afrika. Innlegget er først publisert i dagsavisen-