Økonomi som fungerer for kvinner kan redusere fattigdom for alle – Addressing gender inequality and poverty on women’s day on March 8- 2023

Kjønnsulikhet er en av de eldste og mest gjennomgripende formene for ulikhet i verden. Den fratar kvinner deres stemme, reduserer arbeidet deres og gjør kvinners stilling ulik til menn, fra familien til nasjonalt og internasjonalt nivå.
Hver dag i alle land i verden blir kvinner konfrontert med diskriminering og ulikhet. De møter vold, overgrep og ulik behandling i hjemmet, på jobben og i sine større lokalsamfunn – og nektes muligheter til å lære, tjene og lede.
Kvinner utgjør flertallet av dem som lever i fattigdom. De har færre ressurser, mindre makt og mindre innflytelse sammenlignet med menn, og kan oppleve ytterligere ulikhet på grunn av sin klasse, etnisitet og alder, samt religiøse og annen fundamentalisme.

Men er kjønnsulikhet årsaken til at verdens fattige er kvinner…..?
Kjønnsulikhet spiller absolutt en betydelig rolle i fattigdom blant kvinner. Kvinner har ofte mindre tilgang til utdanning, helsetjenester og økonomiske muligheter enn menn, noe som kan begrense deres evne til å tjene til livets opphold og forsørge seg selv og sine familier. I tillegg får kvinner ofte mindre betalt enn menn for det samme arbeidet, og det er mer sannsynlig at de jobber i lavtlønnede og uformelle jobber med lite jobbsikkerhet.
Faktorer som diskriminering på grunn av rase, etnisitet, religion og sosial klasse bidrar også til fattigdom. I mange tilfeller møter kvinner som tilhører marginaliserte samfunn flere former for diskriminering noe som gjør det enda mer utfordringer for dem å unnslippe fattigdom.
Samlet sett er kjønnsulikhet et viktig skritt mot å redusere fattigdom blant kvinner. Det er imidlertid viktig å erkjenne at fattigdom er et komplekst spørsmål som krever en omfattende tilnærming og tverretatlig samarbeid. Og selv om det er sant at kvinner utgjør en uforholdsmessig stor andel av verdens fattige, er ikke kjønnsulikhet den eneste årsaken til dette fenomenet. Det er en rekke sammenhengende faktorer som bidrar til feminisering av fattigdom, blant annet:

• Diskriminerende og manglende lover og retningslinjer- I mange land møter kvinner juridiske og institusjonelle barrierer som begrenser deres tilgang til utdanning, helsetjenester, eiendomsrettigheter, beskyttelse og økonomiske muligheter. Dette kan føre til en fattigdomssirkel som er vanskelig å bryte.
• Lav lønn- Over hele verden er kvinner i det lavest betalte arbeidet. Globalt tjener kvinner 24% mindre enn menn, og med dagens fremgang vil det ta 170 år å lukke gapet. 700 millioner færre kvinner enn menn er i lønnet arbeid.
• Ulønnet omsorgsarbeid- Kvinner har ofte ansvar for omsorg for barn, eldre og syke, noe som kan være en fulltidsjobb i seg selv. Dette arbeidet er vanligvis ulønnet og undervurdert, noe som kan begrense kvinners mulighet til å delta i den formelle økonomien og tjene til livets opphold.
• Kjønnsbasert vold- Kvinner er mer sannsynlig enn menn å oppleve vold og overgrep, noe som kan føre til fysiske og emosjonelle traumer, samt økonomisk motgang.
• Mangel på tilgang til reproduktive helsetjenester- Kvinner som mangler tilgang til prevensjon og trygge aborttjenester kan ha flere barn enn de har råd til å ta vare på, noe som kan forverre fattigdom.
• Klimaendringer- Kvinner er ofte mer sårbare for effekten av klimaendringer, for eksempel tørke og flom, som kan ødelegge avlinger og føre til matusikkerhet.
• Innovasjon og teknologi for likestilling- Årets tema for den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2023 er “DigitALL- Innovation and Technology for Gender Equality. Søkelyset er på viktigheten av å fremme av transformativ teknologi og digital utdanning og fremheve behovet for likestilling i en verden av innovasjon og teknologi. Og det er bra.

Kjønnsulikhet i økonomien koster kvinner i utviklingsland 9 billioner dollar i året – en sum som ikke bare vil gi ny forbrukskraft til kvinner og være til fordel for deres familier og lokalsamfunn, men også gi et massivt løft til økonomien som helhet. Og i disse dager finner FNs femte konferanse om minst utviklede land (LDC5) sted i Doha, Qatar, i håp om at noen av disse utfordringene kan bli funnet å ha en vedvarende løsning.  Ifølge FN er 46 land definerte som minst utviklede land, hovedsakelig i afrikanske og asiatiske land. Disse landene står for omtrent 14 % av verdens befolkning og bare 1,3 % av det globale bruttonasjonalproduktet, mottar bare 1,4 % av totale utenlandske direkteinvesteringer og handler med mindre enn 1 % av verdens vareeksport. Ikke rart at de representerer noen av de fattigste og mest sårbare i verdensøkonomien.

Ekstrem ulikhet skader oss alle. Vi lever i en verden der reglene er rigget til fordel for de få og på bekostning av resten av oss. Mens rikdommen til de få vokser seg større, blir de fattigste marginaliserte og glemt. Gapet mellom fattig og rik blir dessverre større for hvert år og fører til store forskjeller i livssjanser. Siden 2015 har den rikeste 1% eid mer formue enn resten av planeten. I land rundt om i verden tar en liten elite en stadig større del av nasjonens inntekt, mens hundrevis av millioner mennesker fortsatt lever uten tilgang til rent vann og uten nok mat til å brødfø familiene sine.
Det er på tide å bekjempe ulikhet og gjøre fremtiden mer lik for alle. Og sammen kan vi alle oppnå en likeverdig og likestilt verden. For å bli behandlet likt og nyte de samme rettighetene uansett kjønn eller kjønn er en grunnleggende menneskerettighet.
#EmbraceEquity.