Leksene må gjøres på skolen 

Debatten om leksenes rolle i skolen har rast lenge. Er målet en leksefri skole eller til og med en heldagsskole? Avhengig av hvem du spør av lærere, foresatte og elever, vil du nok få ganske ulike svar om hvorvidt tradisjonelle hjemmelekser er et gode eller et onde.
Lekser er ikke lovpålagt, men opp til hver enkelt skole. De fleste skoler har lekser i en eller annen form, som en del av læringsprogrammet. Lekser kan gi repetisjon av stoff og dybdelæring og dermed ha en positiv effekt for elevenes læringsutbytte.
Det kan argumenteres med at elever gjennom lekser blir mer vant til å jobbe selvstendig, noe som forbereder eleven til høyere utdanning og senere til krav i arbeidslivet. Noen argumenterer også for at lekser er en brobygger mellom skolen og foresatte hjemme.
På den andre siden er det forskning som peker i en annen retning. Den australske skoleforskeren John Hattie viser til 161 studier som konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt på læringsutbyttet, minst av alt i grunnskolen. I stedet viser Hattie at lekser snarere skaper unødvendige tidsklemmer og tar opp mye av barnas fritid.
Den amerikanske psykologen Harris Cooper, som har studert lekser i over 25 år, mener at lekser kan redusere motivasjonen for læring og skolearbeid generelt. Den forårsaker ofte mye konflikt blant lærere, elever og foreldre.
Et forskningsprosjekt om leksefri skole i Trondheim, utført av NTNU i 2019 og 2020, viste at elevene ved leksefrie skoler opplevde senket konfliktnivå i familien. Når det gjaldt motivasjons- og prestasjonsnivå, hadde foreldrene motstridende meninger om hvorvidt leksefri bidro positivt eller negativt. Det var også delte meninger om lekser bidro til økt sosial ulikhet.
Tre av fire foreldre mente at lekser bidro til å øke forskjeller, mens 39 prosent av lærerne mente det samme. 75 prosent av foreldre oppga at de måtte hjelpe barna sine med leksene (tall fra NTNU-undersøkelsen).
Jeg er for lekser. Jeg mener at lekser i visse fag som er basert på kvantitativ opplæring og automatisering, for eksempel matematikk, er viktig. Likevel mener jeg vi må gå vekk fra de tradisjonelle hjemmeleksene. Vi trenger en modell som baserer seg på at lekser er en integrert del av skoletiden. Det er viktig at eleven tidlig lærer å skille mellom skolearbeid, familietid og fritid.
Vi ønsker motiverte og aktive unge som deltar i idretten, frivilligheten og samfunnet for øvrig, men da må de få tid til dette uten stress og dårlig samvittighet.
Som fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i Oslos kultur- og utdanningsutvalg har jeg besøkt en god del skoler i byen det siste året. Blant elevene jeg har møtt er det to saker de har hatt særlig sterke meninger om og ønsker å se avviklet: Fraværsgrensen og lekser. Begge er foreslått avskaffet i Oslo Arbeiderpartis utkast til valgprogram, selv om det også er dissens i begge sakene.
Fra foreldre hører jeg ulike utfordringer knyttet til lekser. For noen er det en utfordring å finne tid i hverdagslivet mellom øvinger, fotballkamper, skiftarbeid og middager som må lages. Hvis man ikke rekker leksene en kveld kan det fort bli etterslep.
Mens andre foreldre rett og slett ikke har faglig kapasitet til å hjelpe til med leksene. Vi kan ikke fortsette med lekser på samme måte som før uten å tenke på familieliv og barns fritid. Tanken om at hjemmelekser er nødvendig og må gis i alle fag er utdatert.
Skolene og lærerne er de mest kompetente til å vurdere behovet for lekser, men som politikere kan og bør vi gi sterkere føringer for at skolene må prioritere i hvilke fag det er behov for lekser og hvordan dette kan gjennomføres innenfor skolens timer uten å utvide skoletiden.

En ny norm for integrerte lekser er et viktig tiltak for å sikre alle elever like muligheter og en god balanse mellom skole og fritid.

Innlegget ble først publisert i Dagsavisen og her er lenken – https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/01/06/leksene-ma-gjores-pa-skolen/