Hvordan gjøre arbeidsmarkedet lettere og sikre lik tilgang for alle.
Privat forslag fra Ubah Aden som uavhengig representant – Oslo bystyre
Bakgrunnen for forslaget
Til tross for at integreringspolitikkens sentrale mål er å bidra til at flere innvandrere får en varig tilknytning til arbeidslivet, og arbeidslivet anses som en bærebjelke for å lykkes med integrering, er lav sysselsetting fortsatt hovedutfordringen i integreringspolitikken. Og denne lave yrkesdeltakelsen er spesielt utbredt blant noen innvandrergrupper.
Ifølge SSB er arbeidsledigheten blant innvandrere mer enn tre ganger så høy som i den øvrige befolkningen. I mars 2023 lå andelen arbeidsledige på 4,6% blant innvandrere, men tilsvarende andel i resten av befolkningen utgjorde 1,2%.
En av årsakene til lav sysselsetting blant innvandrere er diskriminering på arbeidsmarkedet. Dette har kommet frem i flere forskningsrapporter som viser at mange innvandrere har opplevd og fortsatt opplever diskriminering i arbeidslivet. Andre barrierer som trekker ned sysselsettingsnivået blant innvandrere er lav utdanning, lave norskferdigheter og dårlig helse. Det bør være lettere å komme inn i arbeidslivet og senke barrierene. Det er så mange som ønsker å jobbe, bidra og brødfø seg og sine. Og ikke alle har studiepoengene eller sertifiseringene som store deler av norsk arbeidsliv krever.
Innvandrere opplever dårligere muligheter til å bruke sin utdanning og arbeidserfaring på arbeidsplassen. De er i større grad overkvalifisert for jobbene de er ansatt. I 2021 jobbet fire av ti innvandrere i yrker med lavere krav til kompetansen enn det utdanningen deres tilsier. I resten av befolkningen var 14% overkvalifisert. Og for mange innvandrere karakteriseres deres arbeidsforhold av midlertidighet, ufrivillig deltid og lav inntekt. Språk er et svært viktig verktøy på arbeidsmarkedet, og gode norskkunnskaper er en av forutsetningene for god integrering i arbeids- og samfunnsliv. Men etter mange år med språkopplæring er det fortsatt mange som ikke får så mye utbytte av opplæringen. Det hindrer dem i å ta utdanning eller jobb. Og det igjen kverker motivasjonen for et selvstendig liv som er integreringspolitisk mål. Norskopplæring bør ikke begrenses i forhold til antall timer slik som det er i dag. Den må også bli mer effektiv og mer arbeidsrettet. Alle bør få tilpasset opplæring i forhold til deres kompetansenivå slik at innvandrere blir bedre rustet til å møte norsk arbeidsliv.
På den andre siden har Professor Cecilie Hamnes, fra Høyskolen på Vestlandet satt søkelys på det nylig implementerte kravet om at utenlandske helsearbeidere må kunne dokumentere norskkunnskaper på et akademisk nivå B2 for å bli ansatt i Oslo kommune. Hamnes mener at språkkravet fører til at dyktige og erfarne helsefagarbeidere fra andre land kan stenges ute fra arbeidsmarkedet, til tross for deres kompetanse. Dette kan igjen ha alvorlige konsekvenser for å sikre tilstrekkelig dekningen av helsefagarbeidere til befolkningen.
Forslag til vedtak
Bystyret ber byrådet finne ut løsninger på disse problemene som er barriere for mange av byens befolkning:
- Hvilke barrierer møter innvandrere i møte med arbeidslivet, og hvilke tiltak kan settes inn for å bryte disse barrierene?
- Hvilke konkrete tiltak eller politikkendringer kan bidra til å redusere diskriminering i rekrutteringsprosesser og sikre likere muligheter for innvandrere på arbeidsmarkedet?
- Språkkrav: Setter arbeidsgivere for strenge språkkrav ved ansettelse? Hvordan kan det tilrettelegges slik at kvalifiserte personer ikke står utenfor arbeidslivet på grunn av manglende språkkrav?
- Teknologi i rekruttering: Hvordan kan teknologi åpne opp flere jobbmuligheter for innvandrere? Hvordan kan arbeidsgivere best utnytte teknologi for å evaluere kandidater og bekjempe ubevisste fordommer, slik at alle får en mer rettferdig evaluering av sine ferdigheter og kompetanse?
- Tverrsektorielt samarbeid: Hvordan kan det offentlige bedre tilrettelegge for at flere aktører (som sosiale entreprenører og private) kan selge sine tjenester til for eksempel NAV? Hvilke rammebetingelser må ligge til grunn for å utvikle et leverandørmarked som tilrettelegger for utvikling og innovasjon?